this file in whole or parts in any other software products.
This file may be spread seperately for read-only-use as long
as this disclaimer is not removed.
@
A
Jorda
La oss begynne med med noen |Btall|N: Planeten som vi bor på er den tredje i vårt solsystem regnet fra sentrum (sola). Middelavstand til sola er omtrent 150 millioner kilometer. Den ytterste planeten, Pluto, ligger 40 ganger så langt borte fra sola. Det er den forholdsvis korte avstanden til sola som gjør det mulig for oss å bo på jorda. Her er middeltemperaturen 22°C, på Pluto er middeltemperaturen -230°C og på de to planetene som ligger nærmere sola enn jorda (Merkur og og Venus), er det målt temperaturer på mer enn +400°C.
Jordas omkrets er omtrent 40 000 kilometer, hvilket gir en |Boverflate|N på mer enn 510 millioner kvadratkilometer hvorav 70% er dekket med vann. Det største av havene er Stillehavet med en utstrekning på 166 millioner km², noe som er mer enn allt land på jorda. Atlanterhavet er omtrent halvparten så stort som Stillehavet og Indiahavet er enda mindre. Den største sammenhengende landmasse er Euroasia som har en utstrekning på 55 millioner km², og som følges av Afrika, Nordamerika, Sydamerika og til sist Australia i størrelse.
Jorda har bare en |Bmåne|N noe som kan sammenlignes med planeten Saturn som har 17!
Jorda deles vanligvis inn i ulike |Bklimasoner:|N den tropiske, de subtropiske, de tempererte og tilslutt polarsonene.
Den fuktige |Btropiske|N sonen finner man rundt ekvator mellom Krepsens og Steinbukkens vendesirkler (som er merket med stiplete linjer på AmigaWorlds verdenskart). I denne sonen er forskjellen i dagslengde mellom sommer og vinter mindre enn tre timer, noe som gjør at middeltemperaturen i løpet av døgnet er omtrent den samme året rundt (cirka 30°C i nivå med havoverflaten ved ekvator. Den største forskjellen mellom årstidene er større regnmengder på sommeren. Den tropiske sonen omfatter Brasil, Sentralafrika og Indonesia.
De |Bsubtropiske sonene|N med sine ørkenbelter ligger lengere borte fra ekvator, og derfor er forskjellen i dagenes lengde (sommer og vinter), mellom tre og syv timer. Dette gir også større forskjeller i temperatur. Middeltemperaturen ved havoverflaten er ca 20°C. I de subtropiske sonene ligger Mexico og sørlige deler av USA (Nordamerika), sørlige deler av Brasil (Sydamerika), Sydafrika, Kina, Middelhavslandene og sydlige Australia.
De |Btempererte sonene|N finnes i sydlige Canada og det nordlige USA (Nordamerika), Sentraleuropa, større deler av sydlige Russland, sydlige deler av Sydamerika og New Zeeland. De tempererte sonene deles inn i varme og kalde regioner. Temperaturforskjellene i disse sonene er svært store og varierende. I Sentraleuropa varierer temperaturen mellom 0 og 25°C og i det indre av Asia mellom -20°C og +30°C. Nedbøren viser lignende forskjeller. De tempererte sonene ligger mellom Krepsens vendesirkel og nordlige polarsirkel på den nordlige halvkule og mellom Steinbukkens vendesirkel og sydlige polarsirkel på den sydlige halvkule. (Polarsirklene er merket med prikkete linjer på AmigaWorlds verdenskart.)
Nord for den nordlige polarsirkelen og syd for den sydlige ligger |Bpolarsonene|N der forskjellen i dagslengde mellom vinter og sommer er 24 timer, hvilket betyr att sola ikke viser seg i det hele tatt om vinteren og skinner døgnet rundt om sommeren. Temperaturen er vanligvis under null hele året og nedbøren er ganske liten.
Jordas |Bflora og fauna|N oppviser like store forskjeller mellom de ulike regioner som klimaet. Se beskrivelse av de respektive kontinenter for nærmere detaljer.
På jorda bor det omtrent 5,5 milliarder mennesker. |BBefolkningen|N er svært ujevnt fordelt over jordens overflate. Østre Kina, Japan, øya Java i Indonesia, områdene rundt elvene Ganges og Nilen og noen områder i Europa er ekstremt tett befolket, mens andre områder som Australia og Sentralasia nærmest kan betraktes som ubebodde. Menneskeheten kan deles in i flere raser, benytter seg av hundretalls ulike språk og tror på en mengde ulike religioner. Se beskrivelsen av respektive kontinent for mer informasjon.
Dagens vitenskapsmenn tror at "australopticus" fra sydlige og østre deler av Afrika er våre første menneskelignende forfedre. I disse områdene har en også funnet de første redskaper og gjenstander laget av menneskehender. Men menneskehetens historie begynner ikke før de første sivilisasjonene oppstod i Midtøsten (Egypt og Asia), Kina, India og i Sentral- og Sydamerika.
@
B
Europa
Assyrerne kalte soloppgangens land "Aszu" og solnedgangens "Erep". Fønikerne tok disse ordene inn i sitt språk som Asia og Europa.
Ser man på et verdenskart ser ikke Europa ut som et kontinent, men snarere som en halvøy til det asiatiske kontinent. Men på grunn av de store kulturelle og historiske forskjeller er det logiskt å se Europa som en egen verdensdel. |BGrensene|N til Asia ser slik ut: Uralfjellene, Uralelva, det Kaspiske Hav, nordre Kaukasus, Svartehavet, Bosporusstredet, Marmarahavet og Dardanellene og tilslutt Middelhavet.
Det er slående att øyer og halvøyer opptar en tredjedel av Europas flate, med mange små "sidehav" til Atlanteren som trenger inn. Det finnes alle tenkelige typer med kyster: Oppslammet land ved noen elvemunninger, kyster med fjorder og fjell i Skandinavia, og store arealer som påvirkes i stor grad av tidevannet (under vann ved høyvann og der man kan gå tørrskodd ved lavvann, noe som gjør det mulig å gå ut til land som blir øyer når tidevannet kommer tillbake).
|BAvstanden|N fra Europas nordligste og sydligste punkter er mer enn 4000 km og fra det vestligste til det østligste punkt mer enn 4300 km. Tiltross for at |Bflateinnholdet|N er relativt lite (10,4 km²) - Europa er den nest minste verdensdelen -, kan man finne alle tenklige |Blandskapstyper|N her. I den sydlige delen finnes en rekke høye fjellkjeder, Pyreneerne, Alpene, med Europas høyeste topp Mont Blanc, 4807 m.o.h., Karpatene og alle øyene i Middelhavet. Nord om disse fjellene følger ett bredt lavlandsbelte med store elver. Dette område strekker seg fra nordlige Frankrike til Ural. Den Skandinaviske halvøya er formet av en kraftig fjellkjede som har sin fortsettelse i de britiske øyer. Island har et svært spesielt landskap med mange vulkaner og fjelltopper dekket av isbreer. Mange av de store elvene i Europa er seilbare langt inn fra kysten. Rhinen er verdens mest trafikerte elv.
|BKlima:|N Europa ligger mellom 35 og 71 nordlige breddegrad, altså nesten helt innenfor den tempererte klimasonen med bare noen middelhavsland i den subtropiske sonen med varm og tørr sommer og regnfull vinter. Vestlige, sentrale og nordlige Europa påvirkes positivt av den varme Golfstrømmen i Atlanteren som gjør klimaet maritimt, det vil si mildt og fuktigt. I østlige Europa finner vi ett kontinentalt klima. Jo lengere fra kystene desto større forskjeller mellom varme og tørre somrer og kalde snørike vintrer. De aller nordligste delene av Europa ligger innenfor sonen med polarklima.
Europas |Bflora og fauna|N er sterkt påvirket av klimaets vekslinger. De aller nordligste deler består av tundra med et fåtall dyrearter som for eksempel villrein og med en sparsom flora. Sør for dette området følger et bredt belte med skog- og jordbruksområder. I dette området har mange av de ville dyrene blitt utryddet på grunn av menneskenes ulike tiltak. Bjørn, ulv, rev, grevling, hjort og rådyr blir stadig mer skjelden å se. Middelhavslandene har evig grønne skoger og for det meste beitelandskap og der lever noen subtropiske dyrearter som for eksempel sjakaler. Sydlige deler av Østeuropa var tidligere steppelandskap, men er nå jordbruksland.
Europa er tettbefolket med en |Bbefolkning|N på 700 millioner innbyggere. Denne befolkningen er svært ujevnt fordelt: I nord og østlige Europa bor det mindre enn 20 innbyggere pr km², mens det i tyske Ruhr-området, midt England og i det italienske Lombardie bor fler enn 500 mennesker pr km². De største byene er Moskva (med 9 millioner innbyggere), Paris (9 millioner med forsteder), London (7 millioner), og Istanbul (6,5 millioner innbyggere). Istanbul ligger forøvrig på begge sidene av Bosporusstredet og halve byen ligger altså i Europa, den andre halvparten i Asia.
|BInnbyggerne|N i Europa er nesten utelukkende hvite og de snakker omkring 70 ulike indo-europeiske språk, hvorav russisk og tysk er de mest utbredte språk. Nesten samtlige europeere som bekjenner seg til en religion er kristne. I de nordlige delene protestanter, i de østre ortodokse og i de sørlige katolikker.
Utviklingen av Europas |Bøkonomi|N var tidligere grunnlagt på en rik tilgang av mineraler som jern og kull, mens nå må mange mineraler importeres, likeså mange matvarer, til tross for et intensivt jordbruk. De viktigeste produktene fra Europas jordbruk er korn, poteter, solroser, sukker og kjøtt. Middelhavslandene produserer 50% av all vin i verden og mer enn 70% av all oliven. Økonomien i østlige Europa domineres av tilvirkningsindustri, mens handel og serviceindustrien får stadig større betydning i vest Europa. Det eneste rendyrkede jordbrukslandet i Europa er Albania. De viktigste eksportvarene fra den Europeiske Unionen er maskiner, biler samt kjemiske og elektroniske produkter.
Europas |Bhistorie|N starter ved Middelhavet. De nærliggende europeiske landene dannet en kulturell enhet med landene i sydvest Asia og nordøstlige Afrika, en enhet som det øvrige Europa ikke tok del i. Den første europeiske sivilisasjonen oppstod på Kreta og fortsettes av |Bfastlandsgrekerne|N. Disse skapte den første europeiske monumentalarkitekturen, mange filosofiske lærer (teser) og oppfant de demokratiske strukturene. Det var også grekerne som stoppet persernes framgang mot Europa og på det viset sikret en selvstendig europeisk utvikling. Selv idag danner deres hellenistiske kultur basis for vesterlandsk kultur og vesterlandsk tenkemåte.
|BRomerriket|N ble Europas mektigeste makt etter at de beseiret nordafrikanske Kartago og like etter erobret alle middelhavslandene, eksempelvis Gallia (Frankrike), og deler av Tyskland og Storbritania. Dette imperium ble ledet av et senat og to konsuler til år 31 f.Kr., da en "imperator" ble tilsatt, den første var Julius Cæsar. Germanske stammer begynte angrep på imperiet på 200-tallet og i løpet av 300-tallet ble kristendommen offisiell religion og hovedstaden ble flyttet til Konstantinopel. Germanske goter plyndret Rom i år 410 og bare det Østromerske Riket overlevde, mens den vestre delen ble delt i flere germanske kongedømmer. Det mektigste av dem var det Franske riket som i år 451 beseiret hunnerne når de trengte inn i Europa fra Sentralasia.
På denne tiden begynner den europeiske |Bmiddelalderen|N samtidig som muslimene begynte sine erobringstokt over Arabia og Nordafrika. Oppdelingen av det romerske riket i en vestlig og en østlig del gjorde att den kulturelle enheten rundt Middelhavet forsvant.
Europa begynte å utvikle sin egen indentitet som var preget av kontrasten mellom paven og den franske hærmakten. I middelalderen ble også store natsjonale forskjeller utformed: England og Frankrike utviklet seg til stormakter, mens Tyskland og Italia ble delt i en rekke små selvstendige stater. Middelalderen opphørte omkring år 1500 når den feydale strukturen ble erstattet av fyrstedømmer med en dominerende person: monarken.
Det var også i denne tiden Amerika ble oppdaget av europeerne, og at Martin Luther og andre forsøkte å |Breformere|N den katolske kirken. Ett forsøk som senere førte til en rekke religionskriger. De europeiske staters herredømme på havene førte til en europerisering og en kristning av så godt som hele den kjendte og store deler av den ukjente verden. De vesteuropeiske landene utforsket verden på den andre siden av de store havene, mens Russland begynte sitt erobringstokt over det nordlige Asia.
Konger og prinser ble allt mektigere slik at vi til slutt fikk enevelder og "store monarkier". 13 nordamerikanske kolonier erklærte seg selvstendige fra England og etablerte en republikk som kom til å stå modell for alle europeiske demokratier. Den |Bfranske revolusjonen|N var ett første forsøk å skape et virkelig demokrati på det europeiske kontinent, men forsøket strandet på ledernes brutalitet og motstand fra det øvrige Europa. Den første franske republikk ble etterfulgt av et keiserdømme, med Napoleon som leder, og han førte krig mot det øvrige Europa. Siden han og Frankrike tilslutt ble beseiret i 1815 forsøkte de europeiske monarkene å gjeninnføre de gamle strukturene ved Wienkongressen, men dette lyktes ikke. Mange land fikk tilbake sine gamle grenser, men tanken på demokrati, rettvishet og likestilling hadde slått rot hos den jevne mann.
På |B1800-tallet|N skjedde en rask industrialisering av Europa. Med start i det sentrale Englands mange kulldistrikter utviklet den mekaniske industrien seg, og den spredde seg over hele vestre og sentrale Europa. Dette førte til at jordbruksbefolkningen flyttet inn til de store byene som vokste enormt. For å møte de krav industrialiseringen førte med seg, ble også de mange smårikene i Tyskland respektive Italia forente.
De to verdenskrigene kaster sin skygge over |B1900-tallet|N. Etter første verdenskrig ble Østerrike-Ungarn delt i flere deler som mistet store territorier. Også Tyskland og Russland mistet landområder og flere nye land ble født: Polen, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. I Russland proklamerte Lenin proletariatets diktatur i 1917, i ett første forsøk på å virkeligjøre drømmene om kommunisme og et styre av arbeidere og bønder.
Under den store depresjonen på 1930-tallet etablertes fasistiske diktaturer i mange europeiske land, blandt annet i Tyskland i 1933. Det var Hitler's terrorregime som i 1939 startet den andre verdenskrig. Den krigen i menskehetens historie som kostet flest mennesker livet. Nær 25 millioner soldater fallt, 6 millioner jøder ble drept av nazistene og 24 millioner sivile døde av bombardement, sult eller andre av krigens konsekvenser.
Tyskland tapte krigen og ble delt i to land. De tidigere stormaktene Frankrike og Storbritania mistet mye av sin betydning og innflytelse, mens USA og Sovjetunionen kom til å dominere verdenspolitikken. I Vesteuropa som var dominert av USA ble tanker om samarbeid mellom nasjonene og til og med idéer om et forenet Europa født. De vesteuropeiske land som hadde kolonier gav disse selvstendighet.
Østeuropa bestående av Sovjetunionen og dens satelittstater førte sin egen politikk, og samarbeidet mellom øst og vest var om ikke ubetydelig, så i alle fall ytterst begrenset. På slutten av 1980-tallet begynte kommunismens idéer å betviles, noe som først førte til Tysklands gjenforening (1990) og siden til at Sovjetunionen ble delt i 15 selvstendige land (1991), og til at en ny krig startet på Europas jord når de ulike etniske gruppene i Jugoslavia skulle dele den gamle unionen seg imellom.
@
C
Afrika
Afrika fikk sitt navn av Romerne som kalte det opp etter Berberstammen Afri som bodde i den nordlige delen av Afrika, den eneste delen som Romerne kjente til.
Afrika ligger mellom Atlanteren og Indiahavet. |BGrensene|N er naturlige: Kontinentet er avskilt fra Europa av Middelhavet, og fra Asia av Suezkanalen og Rødehavet. Derfor er den egyptiske Sinaihalvøya i Asia.
|BAvstanden|N mellom det nordligste punktet (Cape Blanc), til det sydligste punktet (Cape Agulhas), er 7900 km. Fra det vestligste (Kap Verde), til det østligste (Ras Hafun), er avstanden 30500 km. Flateinnholdet er 30,5 millioner km², noe som gjør Afrika til det nest største kontinentet etter Asia. Den afrikanske kysten er forholdsvis lite innskåret, kystlinjen er bare 30 500 km lang. Sammenlignet med Norge som med alle sine dype fjorder har en kystlinje på 20 000 km!
|BLandskapsform:|N Afrika består for det meste av høylandsplatåer som går i terrasser mot havet. Atlasfjellene i nord er den eneste noe lengere fjellkjede. I det østlige Afrika er det en lang og dyp forkastningssone (Great Rift Valley), som begynner i Mozambique og slutter i Rødehavet. Den gang denne forkastningssonen ble dannet forårsaket dette voldsom vulkansk aktivitet som i sin tur dannet flere høye fjell. som for eksempel Kilimanjaro (5895m). I Afrika finner man verdens lengste elv - Nilen, og verdens største ørken - Sahara.
Eftersom Afrika ligger under ekvator, har en stor del av kontinentet tropisk |Bklima|N. Det vil si varmt og regnfullt året rundt. Til begge sider for ekvatorsonen er det flere ulike vegetasjonsbelter: først regnskog, så fuktig savanne, deretter tørr savanne, ørkener, og tilslutt en sone med eviggrønne løvtrær ved Middelhavet i nord, og ved Kapp det gode håp i syd. Det er mange dyrearter her som bare finnes i Afrika, som for eksempel ulike gorillaer, shimpanser, giraffer, zebraer og neshorn.
Afrikas |Bbefolkning|N , på 670 millioner innbyggere, er opptil 80 prosent negrer, bare i den nordligste delen finnes en opprinnelig hvit befolkning. Negroide språk tales i det "svarte" Afrika, arabiske i den nordre delen, hamito-semitiske språk i den nordøstre delen, engelsk og afrikansk i Sydafrika. I mange land benyttes det gamle moderlandets språk som offisiellt språk.
Islam er den dominerende |Breligionen|N i nordlige Afrika og i den sydlige delen dominerer ulike etniske religioner og kristendom.
Afrikas største by er Kairo i Egypt med sine seks millioner innbyggere.
Afrika er det kontinentet som har vanskeligst for å fø sin befolkning og der befolkningen har den korteste middellevealder.
En velutviklet produksjon- og serviceindustri finner en bare i Sydafrika og i noen oljeproduserende land i nordlige Afrika.
|BØkonomien|N i det øvrige Afrika er basert på jordbruk og utvinning av mineralforekomster. I vestlige Afrika dyrkes halvparten av all kakao i verden og andre viktige produkter er olje- og daddelpalmer, likeså sisalhamp.
De viktigste mineralforekomstene er diamanter (Zaire er verdens ledende produsent med 28% av den totale produksjonen), gull (Sydafrika har 50% av verdensproduksjonen), platina (Sydafrika 40%), krom (Sydafrika 29%), mangan (Sydafrika 20%), kobolt (Zaire 53%), kopper, tinn, bauxitt (Guinea 16%) og uran (Sydafrika 27% av verdensproduksjonen).
|IFølgende fremstilling av afrikas historie er naturligvis skrevet sett fra den europeiske horisont og inneholder svært lite om de kulturer som fantes i Afrika før kolonitiden. Dette er ikke på grunn av ringeakt men på grunn av att vi har så dårlige kunskaper om det svarte Afrikas historie.|N
Afrika blir ansett for å ha vært menneskehetens fødested og vugge. Det var der Australopithecus-mennesket (Homo Sapiens forfedre) utviklet seg, og det er i Afrika man har funnet de første verktøy laget av menneskehender.
Den historie som vi kjenner til starter med de gamle faraoenes imperium i Egypt i nordøstlige Afrika. Dette imperiet mistet aldri sin politiske og økonomiske makt, selv ikke da de mistet sin selvstendighet. I det vestlige Nordafrika var den føniske besittelsen Kartago en viktig handels- og sjøfartsby inntil romerne ødela byen i år 202 f.Kr. Etter dette la romerne under seg allt afrikansk land langs Middelhavskysten.
I år 642 e.Kr. begynte den islamske erobringen av nord- og østafrika og til slutt nådde det arabisk/islamske veldet fra Atlanterhavskysten til Mesopotamia (nåværende Irak).
På 1400-tallet innledet portugiserne den europeiske koloniseringen av Afrika ved å anlegge små handelsteder langs kystene og de ble snart fullgt av hollendere, engelsmenn, franskmenn og dansker. Disse nasjonene behersket den lukrative handelen med negerslaver til i første rekke de amerikanske plantasje eierne.
Utforskingen av Afrikas indre startet ikke før "the African Society" (Afrikaselskapet) ble dannet i London i 1788. Noen år senere i 1830 hadde man utforsket elven Nigers løp og i 1840 Nilen og de store sjøene. Sydafrika ble utforsket av blandt andre David Livingstone. Omkring 1885 var kontinentet relativt godt utforsket.
På den tiden var Afrika oppdelt mellom de europeiske stormaktene, bare Etiopia og Liberia beholdt sin selvstendighet. Så godt som hele det nordvestlige Afrika og store områder i vestre Afrika var fransk. Egypt, Sudan, Nigeria, Kenya, Zambia, Sydafrika og mange andre deler var britiske. Togo, Kamerun, Tanzania og Namibia var tysk. Angola og Mozambique var portugisisk. Zaire (Kongo) var belgisk, Libya italiensk og Vestsahara (Rio de Oro) spansk.
Kolonienes grenser ble dratt uten hensyn til kulturelle, etniske eller gamle politiske fakta. Noen folkestammer og gamle afrikanske land ble delt midt i to av de nye grensene, mens i andre tilfeller ble historiske fiender plutselig forenet innenfor nye landegrenser.
Etter første verdenskrig mistet Tyskland alle sine kolonier. Den største delen av disse tilfallt Storbritania som på den måten fikk en sammenhengende koloni fra Egypt i nord til Sydafrika i sør. Egypt ble selvstendig i 1922, og i 1936 annekterte Italia Etiopia. I øst og nord Afrika ble noen av den andre verdenskrigens mange blodige slag utkjempet.
Etter andre verdenskrig gjennomførte Storbritania og Frankrike politiske reformer i sine kolonier og den nasjonale selvfølelsen vokste og også kravene om selvstendighet. Dette førte til at de fleste landene til slutt ble selvstendige, spesielt mange i årene 1956 til 1960. Noen av disse først etter blodige opptøyer, som for eksempel i Algeri.
Den vilkårlige måten som europeerne hadde dradd opp grensene i Afrika på, har fått store følger for de selvstendige statene som nå ble dannet. I mange av de nye statene har den politiske makten blitt overtatt av etniske grupper som ble boende i eller i nærheten av de gamle maktsentra i koloniene. Disse gruppene fikk best utdanning og mest støtte i kolonitiden og hadde derfor de beste forutsetninger for å utøve makten i de nye selvstendige landene. Andre etniske grupper kjenner seg urettferdig behandlet og forsøker i noen tilfeller å danne egne selvstendige stater på sine tradisjonelle områder. Denne konflikten har i flere tilfeller ført til blodige borgerkriger.
For å motvirke slike konflikter ble OAU (Organisasjonen for Afrikas enhet) dannet i 1963, hvor de fleste afrikanske land for tiden er medlemmer.
@
D
Asia
Assyrerne kalte soloppgangens land for "Aszu" og solnedgangens land for "Erep". Fønikerne tok over disse ordene som "Asia" og "Europe", noe som senere ble til Asia og Europa på norsk.
|BGrensen|N mellom Asia og Europa går gjennom Uralfjellene, Uralelva, det Kaspiske Hav, Kaukasus, Svartehavet, Bosporusstredet, Marmarasjøen, Dardanellene og Middelhavet. Asia er skilt fra Afrika ved Suezkanalen og Rødehavet, og fra Amerika ved Beringstredet. Idonesia med alle sine øyer - foruten Ny Guinea - tilhører også Asia.
Kartet gir et noe feilaktig inntrykk av Asia´s |Bstørrelse|N ettersom den nordlige delen av Asia og Indonesia mangler. Faktisk er Asia en enormt stor verdensdel som utgjør en flate på 44 millioner km², nesten en tredjedel av jordas landmasse. Fra det nordligste til det sydligste punktet er det 8500 km og fra det vestligste til det østligste er det mer enn 11000 km, noe som gir en tidsforskjell på mer enn 11 timer!
Asia har en sterkt forgrenet utstrekning. Øyer og halvøyer utgjør omkring en fjerdedel av det totale flateinnholdet. De europeiske |Blandskapstypene|N fortsetter inn i Asia. Det vestlige Sibir består av vidstrakt sletteland som følges av store fjellmassiver i sentrale og østlige Sibir. Sydeuropas fjellkjeder fortsetter inn i Lilleasia (Tyrkia), mot Iran, Afghanistan og når sine største høyder i Himalaya (med 14 topper over 8000 m.o.h.) på grensen mellom India og Kina, Her finner vi jordas høyeste topp, Mount Everest som når 8848 m.o.h. Flere steder forgreiner denne fjellkjeden seg og inneslutter store høyfjellsplatåer, som for eksempel Tibet. Asia har en gjennomsnittshøyde over havet på 925 meter, noe som gjør det til den høyest beliggende verdensdelen. Syd for de enorme fjellkjedene finner vi tre store halvøyer: Arabia, India og Bakindia.
I Stillehavet øst for Asia finner en flere vidstrakte øygrupper og jordas dypeste havgroper. I Marianergropen finner vi jordas laveste punkt, 11022 meter under havoverflaten. Vulkanutbrudd skjer ofte i denne delen av verden. Asia er ikke bare den eneste verdensdelen med fjelltopper over 8000 meter, her finnes også noen av jordas lengste elver, som Ob, Jenisej og Lena. Alle disse har sitt utløp i Polarhavet. Elvene i Sentralasia har ikke utløp i havet, men munner ut i salte sjøer som Aralsjøen eller det Kaspiskehav. Her finner en også Bajkalsjøen, verdens dypeste innsjø og dessuten den som inneholder aller mest vann.
Den store utstrekning som Asia har gir store forskjeller i |Bklimaet|N. Lengst i nord hersker polarklimaet der temperaturer ned mot -60°C ofte forekommer om vinteren. Sentralasia har et ekstremt kontinentalklima med varm sommer og kalde vintrer. Asia´s sydligste deler har tropisk klima. I Kina, India og Bakindia gir monsunene hver sommer verdens kraftigste skybrudd i form av regn.
|BFlora og fauna|N i Asia har en unik bredde: Langs den nordlige kysten mot Ishavet har en tundraen som er 1000 km bred på sine steder og hjemsted for en del polare dyrearter. Syd for denne følger et belte sibirsk skog som kalles taigaen. Der er det en rekke dyrearter som det jaktes på for sin fine pels. Vestre og sentrale Asia består av stepper og ørkener med kameler og antiloper som de vanligste dyreslag. I Tibet og Himalaya finnes jaker - og snømennesker!? Japan og Koreahalvøya er skogkledde mens sør og østre Asia først og fremst er steppe eller dyrket mark. Tropisk regnskog forekommer i sydøstre Asia. I disse regioner finnes en mengde ulike ville dyr som aper, neshorn, elefanter, tigrer, mange slangearter, insekter og fugler.
Asia er ikke bare det største kontinentet, med de høyeste fjellene, de største og dypeste innsjøene og der jordas kaldeste sted finnes. Her bor også mer enn halve jordas |Bbefolkning,|N mer enn tre milliarder mennesker! De lavtliggende delene av India, Bangla Desh, østre Kina, Japan og Java er blandt de tettest befolkede områdene på jorda, mens det på den andre siden er så godt som ubebodd i den nordlige og sentrale delen av Asia. De største byene er Tokyo-Yokohama (med mer enn 20 millioner innbyggere), Shanghai (13 millioner) og Beijing og Calcutta (11 millioner hver).
Befolkningen består for det meste av mongoler og hvite, som snakker en mengde ulike språk som for eksempel russisk, arabisk, indo-europeiske, sin-tibetanske og ural-altaiske språk. Bare i India tales det 40 ulike språk med mer enn 700 dialekter.
I Asia finnes en mengde ulike religioner. De vanligste er buddhismen (ledende i Bakindia, Kina, Mongolia og Japan), hinduismen (ledende i India) og islam (i Indonesia og Midtøsten). Kristendommen forekommer i Armenia, Georgia, Russland og på Fillipinene, samt jødedommen i Israel.
Den |Bøkonomiske utviklingen|N har kommet lengst i Midtøsten og i Stillehavs-landene. Japan har verdens nest største økonomi etter USA. Land som Sydkorea, Taiwan, Hong Kong og Singapore ligger ikke så langt etter i utviklingen. Malaysia er på god veg til å komme på samme nivå som dem. Midtøstens rikdommer baserer seg på de enorme forekomstene av olje. I denne regionen er det egentlig bare Saudi-Arabia, Forenede Arabiske Emirater og Israel som har en velutviklet tilvirkningsindustri. Den asiatiske delen av det gamle Sovjetunionen og Kina har ikke utviklingen kommet så langt. Dette skyldes i stor grad et langvarig kommunistisk styre. India og mange andre land i Asia regnes til den tredje verden (utviklingsland).
Jordbruket er mest intensivt i monsunregionene i sør og østlige Asia der ris tradisjonelt er det viktigste jordbruksprodukt. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete, hirse, sukker, te, jordnøtter, kokosnøtter, oljepalmer og tobakk. Mineralforekomster og industriutvikling er så ulik mellom de forskjellige deler av Asia, at de i stedet beskrives i tekstene for de respektive land.
Asia´s |Bhistorie|N ble i lang tid dominert av kontrasten mellom de store sivilisasjonene rundt elvene Tigris og Eufrat (Mesopotamia), India og Kina, og de fientlig innstillte nomadefolkene. |IMen det er umulig å sammenfatte hele Asia´s historie i en eneste beskrivelse, så vi tar en titt på Midtøstens historie først:|N
Bofaste bondekulturer med korndyrking og fedrift ble etablert i Midtøsten på 7000-tallet f.Kr, og like etter grunnla menneskeheten også sine første byer hvor noen av disse fremdeles er bebodd og kjendt som bl.a. Jeriko. Malt keramik og metallet bronse kom i bruk på 5000-tallet f.Kr og omkring 3600 f.Kr. ble hjulet oppfunnet og noen århundrer senere ble de første vognene bygget. De geografiske og klimamessige forholdene rundt Tigris og Eufrat, likedan omkring Nilen var en utfordring for menneskene. Disse forholdene kunne man bare mestre ved samarbeid, blant annet ved kunstig vanning av store områder. Detta førte til dannelsen av politiske samfunn/enheter med sterkt sentralt styre. Fra 3000-tallet f.Kr ble Egypt styrt av guddommelige konger og i Sumer/Mesopotamia grunnla Sargon I av Akkad det første "verdensomfattende" imperiet, som omkring år 2300 f.kr. nådde fra Middelhavet til den Persiske bukt. Dette riket ble oppløst når Gutaianere invaderte omkring 2150 f.Kr.
Omkring år 1200 f.Kr. skjedde det store forandringer i området. De store bronsealder-imperiene ble erobret av nydannede stater som bygde sin militære styrke på jern, hester og vogner. Assyrer, babylonere, hettiter og egyptere grep makten i området. Den ene etter den andre helt til det persiske imperiet ble etablert ca år 500 f.Kr. Omkring år 350 f.Kr. ble området styrt fra Grekenland. Den greske hærfører Alexander den Store hersket over hele Tyrkia, Egypt, Syria, Mesopotamia og Persia helt bort til elva Indus i India. Men dette store riket ble oppløst straks etter hans død og Midtøsten kom i stedet under seleukidene. Disse herskerne ble i sin tur avløst av romerne som i tiden før Kristi fødsel hadde lagt hele Middelhavsområdet under seg. Mesopotamia og Persia havnet under de halvgreske partheene.
Arabias historie fram til 600-tallet er ukjent, men i den tiden ble det sentrum for islam. Muhammed bodde i Mecka 622 e.Kr. og ved sin død hadde han erobret store deler av Arabia. Hans etterfølgere som religiøse ledere kalte seg kalifer og en gruppe kalifer dannet det såkalte kalifatet, den høyeste religiøse og verdslige regjering. Ved Muhammeds død hadde kalifatet sin hovedstad i Medina, men den ble flyttet til Damaskus og senere til Bagdad. Kalifatets virkelige storhetstid var mellom 661 og 749 da de hersket over et område fra Spania og Marokko i vest til Persia i øst. Men kalifatet kom i forfall og ble beseiret til slutt av mongolerne i 1258. Det ottomanske imperiet ble grunnlagt i Tyrkia år 1301 og erobret Konstantinopel (Istanbul) i 1453. Dette innebar den endelige undergangen for det Østromerske riket (Bysans). Ottomanerne hersket over det arabiske kystlandet (Egypt, Mesopotamia, og sydøstlige Europa), fram til 1700-tallet og beleiret Wien to ganger. På 1800-tallet begynte riket å forfalle og i 1882 kunne Storbritania erobre Egypt og senere deler av Arabia. Under første verdenskrig var det Ottomanske riket en av de store taperne og upphørte helt å eksistere. Kjernelandet Tyrkia forble en selvstendig stat, men krigens seierherrer la beslag på allt annet land. Syria og Libanon tilfalt Frankrike, Saudi-Arabia ble selvstendig, og resten blant annet Irak, Palestina og Jordan tilfalt Storbritania.
Etter andre verdenskrig ble noen av disse fattige landene plutselig svært rike takket være de store oljefunn som ble gjort. England beholdt kontrollen over noen av områdene til inn på 1970-tallet. Perioden etter andre verdenskrig kjennetegnes av konflikten mellom Israel (som ble en selvstendig jødisk nasjon i 1948) og sine arabiske naboer, som lett førte til krig og mange voldsomme terroraksjoner i området.
Iran (Persia) har sin spesielle historie. Etter at kalifatets makt minsket dannet seldsjukene |I(en tyrkisk/muslimsk dynastirekke fra år 1000 - 1300)|N et mektig imperium med Iran som sentrum. Dette imperium nådde langt bort til Kazakstan. I år 1502 opphøyde en sheik seg til shah og shiitisk islam ble offisiell religion. På 1700-tallet ble dette riket okkupert av Afghanistan under en kort periode. I 1906 fikk Iran en egen konstitusjon og ett eget parlament og i 1979 ble den siste shahen styrtet. En islamsk republikk ble proklamert.
|INå ett kort tilbakeblikk på historien i andre deler av Asia:|N
Den gamle kinesiske sivilisasjonen som utviklet seg på 2000-tallet f.Kr. dominerte i hele østre Asia. PÅ den tiden (Shang-dynastiet) arbeidet kineserne med bronse og utviklet et skriftspråk. Omkring år 1000 f.Kr. startet Zhou-dynastiet den gyldne æra, og hundretalls filosofiske skoler ble etablert, blant annet konfucianismen. Strider mellom ulike lokale herskere førte til dannelsen av et enhetlig rike (Ts-in) med en hersker viss makt baserte seg på en sterk armé. År 206 f.Kr. ble Han-dynastiet grunnlagt som ble inledningen av en ekspansjon mot Vietnam, Korea og Turkistan. Hunnerne ble drevet bort fra sine områder og invaderte Europa på 500-tallet e.Kr.
Senere ble dette veldige riket oppløst, men ble gjenforent 960 e.Kr. og har siden da forblitt en politisk enhet. Under sin leder Djengis Khan invaderte mongolerne Kina, okkuperte Peking i 1215 og resten av Kina i 1280. Deres imperium forente for første gang vest-, sentral- og østlige Asia i et eneste imperium. Når dette riket gikk til grunne begynte den russiske ekspansjonen østover, slik at Russland kom til å bli nabo og rival til Kina.
De første funn av tidlig sivilisasjon i India daterer seg til 3000-tallet f.Kr. Allerede på den tiden behersket inderne skrivekunsten. Omkring 1500 f.kr. invaderte ariere India. De innførte kastevesenet ettersom de ikke ville blande seg med de "innfødte". Ashuka (273-232 f.Kr.) var den første som samlet India og på denne tiden begynte buddhismen å spre seg. Den ble etterfulgt av hinduismen som største religion i området på 400-tallet e.Kr. Senere ble India delt i en rekke mindre stater.
Den gamle greske geografikeren Ptolemaios hadde hørt snakk om Sri Lanka og Malaya, men det var først med Marco Polos reiser til Kina i middelalderen at større deler av Asia ble kjendt i Europa. Araberne hadde bedrevet handel med østlige Asia i lange tider når de første europeerne kom dit sjøveien på 1600- og 1700-tallet. Takket være sine overlegne våpen kunne engelsmennene raskt kolonisere India og Burma, mens hollenderne koloniserte Indonesia og fransmenn deler av Bakindia. Samtidig ble Kina og Japan tvunget til å åpne sine grenser for handel. På noen årtier lyktes japanerne i å tilegne seg den vesterlandske teknikken og ble en en sterk rival til tidigere asiatiske stormakter. Under den andre verdenskrigen erobret Japan det østre Kina, India og Indonesia, men ble til slutt beseiret av USA som for første gang i historien slapp to atombomber mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki.
Kommunismen ble etablert på det kinesiske fastlandet i årene 1945 til 1949, og den gamle regjeringen rømte til Taiwan (Formosa) og proklamerte en selvstendig stat der. På denne tiden begynte Storbritania og Nederlandene å gi selvstendighet til sine gamle kolonier, mens en væpnet frigjøringskamp begynte i de franske koloniene. Vietnam ble delt i en nordlig kommunistisk del og en sydlig. Dette skjedde først med støtte fra Frankrike og senere fra USA. Den krigen som startet mellom Syd- og Nordvietnam ble til slutt vunnet av nordsiden.
@
E
Australia og Oceania
Australia har fått sitt navn ettersom det er det eneste kontinentet som i sin helhet befinner sig sør for ekvator. "Australis" er det latinske ordet for "sydlig".
Kartet gir en noe feilaktig oppfatning av verldensdelens |Bgrenser|N ettersom bare en del av Indonesia hører med her, det gjør i stedet store deler av Stillehavet. Ved siden av Australia består verldensdelen av øyene nord og østenfor, som Ny Guinea, New Zeeland, Melanesia, Mikronseia og Polynesia.
|BAustralia|N har en utstrekning på 7,7 millioner km² og er det minste kontinentet, og også det mest isolerte. Det grenser bare til Asia og er avskilt fra Sydamerika av 13000 km hav og fra Afrika av 9000 km hav. Det er 3800 km fra Australia´s vestligste punkt til det østligste og 3300 km fra det nordligste til det sydligste punktet. Omtrent tre fjerdeler av kontinentet er et platålandskap som for det meste består av ørken og steppeland. I de nordligste delene er det likevel en del regnskog. I den østre delen av Australia er det en fjellkjede som strekker seg ned til øya Tasmania. Den høyeste toppen er Mount Kosciusko som rager 2228 m.o.h. Jordbruk er bare mulig i de østlige og sørlige delene av kontinentet. De fleste elvene når aldri havet - vannet i dem fordamper! Klimaet er varmt med bare litt nedbør. Floraen og faunaen er unik på flere måter. Australia er eukalyptustreets hjemsted og bare i Australia finnes kenguruer.
De viktigste mineralene er kull, gull, jern, bly, zink og nikkel. Du finner flere detaljer om befolkningen, økonomien og Australia´s historie i beskrivelsen av staten Australia.
|BNy Guinea|N er geografisk en del av Australia ettersom det ligger på samme kontinentalhylle. Den er verdens nest største øy etter Grønland. Her er det flere parallelle fjellkjeder med flere topper som rekker mer enn 5000 m.o.h. Mange elver har skapt et stort frodigt landskap i de sørlige delene, der det også finnes mange sumper.
|BNew Zeeland|N består av ulike fjellkjeder hvor den høyeste toppen (Mount Cook) rager 3764 m.o.h. Mange fjorder og U-formede daler vitner om tidligere istider.
De New Zeelandske fjellkjedene fortsetter inn i de |BMelanesiske|N øyene med Ny Caledonia (med sine store nikkelforekomster), og Salomonøyene.
|BMikronesia|N består av øygruppene Marianene, Karolinene (som er fler enn 900 stykker) og Marshalløyene.
Øst for Mikronesia ligger |BPolynesia|N med øyene Fiji, Tonga og Samoa. Hawaii og Galapagos-øyene tilhører ikke noen av disse øygrupper.
Den enorme geografiske avstand mellom disse øyene gjør det umulig å beskrive dem i korthet, så derfor bare noen ord om deres |Bhistorie|N: Australia har vært bebodd av aboriginer mer enn 4000 år. Vitenskapsmenn antar at Polynesia ble befolket omkring år 1000 f.Kr., mens New Zeeland først ble befolket da maori-kulturen oppstod, omkring 950 e.Kr. Magellan var den første europeer som seilte gjennom og utforsket Stillehavet, men virkelig kunnskap om Stillehavs-øyene nådde ikke Europa før James Cook seilte gjennom området på 1700-tallet. Koloniseringen startet egentlig ikke før i 1828 da Nederlandene gjorde krav på vest-Ny Guinea. Senere delte stormaktene hele Stillehavs-området inn i interesseområder. Under andre verldenskrig ble de aller fleste øyene okkupert av Japan. Etter krigen har de fleste koloniene fått selvstendighet, bortsett fra noen franske som i stedet har blitt del av Frankrike.
@
F
Nord- og Mellomamerika
Den første som mer offentlig fortalte om det nylig oppdagete kontinentet "Den nye verden" var Amerigo Vespucci og til hans ære fikk kontinentet sitt navn etter hans fornavn.
Amerika er naturlig delt i to kontinenter, Nordamerika (der Mellomamerika og de karibiske øyene tilhører), og Sydamerika.
Nordamerika har naturlige |Bgrenser|N til alle kanter. Det 75 km brede Beringsstredet mot Asia og det 48 km brede Panamaneset mot Sydamerika. Avstanden fra kontinentets nordligste punkt til det sydligste er 8700 km og mellom den vestligste og østligste nært 6000 km. |BFlateinnholdet|N er 24,2 km², noe som gjør Nordamerika til det tredje største kontinentet etter Asia og Afrika. Kontinentet er veldig oppsplittet, omtrent en fjerdedel utgjør halvøyer eller øyer. Verdens største øy Grønland, er en av dem.
|BLandskapstyper:|N Vestre deler av Nordamerika domineres av en mektig fjellkjede Rocky Mountains, som på sine steder er 1700 km bred, og på mange steder med topper på mer enn 4000 m. Den høyeste toppen Mount McKinley, rager 6193 m.o.h. Øst for denne fjellkjeden utbrer det seg et lavland (det canadiske skjold), med alle sine sjøer og et flatt platåland (prærien), som senker seg mot verdens tredje lengste elv (Mississippi-Missouri). Øst for denne elva strekker fjellkjeden Appalackene seg i nord-sør retning og mot Atlanteren lengst i øst er det lavland.
Rocky Mountains begynner oppe i Alaska, fortsetter ned gjennom Mellomamerika (Mexico). De eneste lavtliggende steder i Mellomalamerika er Yucatan-halvøya og smale kystsletter mot Stillehavet.
De Karibiske øyene deles inn i tre grupper: Store Antiller (som består av Cuba, Hispaniola(Haiti), Jamaica og Puerto Rico), Små Antiller og Bahamasøyene.
Alle de nordamerikanske fjellkjedene løper i nord-sydlig retning, ikke en eneste løper øst-vest. Dette har stor betydning for |Bklimaet:|N Varme vinder feier opp mot Canada på sommeren, mens kalde polarvinder feier ned mot Mexico om vinteren. Det er dette som gjør at Chicago har en middeltemperatur på -8°C i januar tiltross for at byen ligger lengere syd enn Roma. Grønland, de canadiske øyene og Alaska har polarklima. Den canadiske Stillehavskysten har ett nedbørsrikt og kjølig klima som går over i et varmt og tørt klima i California. De sentrale og sydlige delene av kontinentet har et tørt kontinentalt klima med varme somrer og den østlige delen et ganske nedbørsrikt klima. Klimaet i Mellomamerika blir delt inn i tre ulike soner avhengig av høyden over havet: Det varme landet (tierra caliente på mellom 0 og 600 meters høyde), mellomlandet (tierra templada på mellom 600 og 1800 meter), og tilslutt det kalde landet (tierra fria på høyder høyere enn 1800 meter).
I Nicaragua går grensen mellom den sydamerikanske regnskogen og den subtropiske |Bfloraen|N i Mellomamerika med sin eik, pinjeskog og kaktuser. Noen av de |Bdyrearter|N som er typiske for Mellomamerika er dovendyr, tapirer, beltedyr og maurslukere. De nordamerikanske grassteppene (præriene) er nå for det meste oppdyrket noe som gjør at mesteparten av dyrelivet, først og fremst buffel, antilope, puma og slanger, som tidligere fantes der nå er utdødd. De fleste fjellkjedene samt store deler av Canada er skogkledde. Den aller nordligste delen av kontinentet består av tundra, og det meste av Grønland ligger begravd under en tykk isbre.
Nord- og Mellomamerika har en samlet |Bbefolkning|N på omkring 420 millioner mennesker, hvor mer enn halvparten bor i USA. Den engelskspråklige delen av Amerika er nesten utelukkende befolket av etterkommere til europeiske innvandrere. Bare i tynt befolkede deler av Canada og Alaska er det rester etter den opprinnelige befolkningen av indianere og eskimoer. De fleste innbyggerne i Mellomamerika er såkalte mestiser, etterkommere |Bbåde|N til innvandrede europeere og de opprinnelige indianerne. Svarte finnes framfor allt på de karibiske øyene og i USA der de utgjør omtrent 12% av befolkningen. Den aller største delen av befolkningen i USA og Canada har engelsk som morsmål og er protestanter, mens de fleste i Mellomamerika snakker spansk og er katolikker. Fransk er hovedspråk i den canadiske provinsen Quebec og på Haiti. De største byene er Cuidad de Mexico (Mexico City) med en befolkning på 18,5 millioner mennesker og New York med 18 millioner.
Den |Bøkonomiske|N utviklingen har kommet lengst i Canada og USA, som har verdens sterkeste økonomi. Store deler av kontinentet er dyrket med mais, hvete, hirse, soya, bomull og tobakk som de viktigste avlinger. Blant mineralene forekommer uran (Canada er verdens største produsent), kull (20% av verdens samlede kulldrift skjer i Appalackene), olje, gass, sølv (Mexico svarer for 16% av verdensproduksjonen), kopper, jern og nikkel. De viktigste eksportvarene er maskiner, kjøretøy og kjemiske produkter.
|BHistorie:|N De første innbyggerne kom til Amerika fra Asia via en landbro over Beringstredet omkring 40000 f.Kr. og spredde seg over hele Nord- og Sydamerika. Mens stammene i Nordamerika fortsatte å leve på steinaldernivå utviklet indianerne i Mellomamerika avanserte sivilisasjoner, men kjente forbausende nok ikke til hverken hjulet eller plogen.
Den mest oppsiktsvekkende av disse sivilisasjonene var Maya-indianerne som laget en avansert kalender som styrte det meste av deres liv. De skapte også et skriftspråk og et regnesystem som baserte seg på 20, men som også anvente seg av null. Omkring 600 f.Kr. bosatte de seg på Yucatan-halvøya der de byggde enorme tempel som Tikal og Palenque. Omkring år 900 e.Kr. overgav de sine bosetninger og sivilisasjonene gikk under. Men deres språk lever fremdeles.
Den største makten i Mellomamerika var aztekerne som innvandret til Mexico omkring 100 e.Kr. Rundt omkring dem bodde folk med mer avanserte sivilisasjoner og aztekerne tok fort til seg av deres kulturer. Deres ledere var både yppersteprester og krigsledere. Med diplomati og gjennom krig øket de fort sin makt. År 1370 grunnla de sin hovedstad Tenochtitlán (dagens Mexico City), og på 1400-tallet byggde de store tempel, pyramider, palass og akvedukter. De skapte egentlig ikke noe imperium, men fra Montezuma I styret (144-1469) og frem til den spanske erobringen dominerte de over alle stammene i et område stort som dagens Tyskland.
Omkring år 1000 e.Kr. reiste skandinaviske vikinger til Grønland og Newfoundland, men de fleste mener likevel at det var Columbus som "oppdaget" Amerika når han i 1492 steg i land på en øy i Bahamas. Columbus var utsendt av det spanske kongehuset og Spania ble den første europeiske stat som koloniserte deler av Amerika. Omkring 1510 gikk de i land på Panamaneset og i 1513 ble Balboa den første europeer som så Stillehavet. Cortez erobret aztekernes land i 1519 til 1521, ettersom han og hans følge var invitert inn til hovedstaden der de helt frekt og freidig tok lederen Montezuma II til fange. Hele Mellomamerika ble et visekongedømme under Spania og strekte seg til slutt helt opp til California og Florida. Så godt som samtlige av de opprinnelige innbyggerne på de karibiske øyene ble drept i løpet av noen decennier. Mange av disse øyene skiftet moderland utallige ganger som følge av strider mellom Spania, Frankrike, England, Nederlandene og Danmark.
Engelskmennene etablerte sin første permanente bosetning i Virginia i 1606 og ble fulgt av hollenderne som grunnla Ny Amsterdam, New York, og svensker som slo seg ned i Delaware. Men disse to kolonier ble snart overtatt av engelsmennene. Franskmenn som hadde slått seg ned rundt St Lawrence-elva lyktes i å beholde sin posisjon helt fram til syvårskrigen da de mistet hele Canada til engelsmennene. På grunn av høye skatter men ingen representasjon i det britiske parlamentet erklærte 13 nordamerikanske kolonier seg selvstendige i 1776. Etter noen års krig mot moderlandet ble det erkjent selvstendiget i 1783 for disse. Den nye nasjonen ekspanderte raskt vestover. Mexico´s frihetskamp begynte med et indianeropprør og førte til selvstendighet i 1922. Guatemala ble selvstendig i 1821. Bare Cuba og Puerto Rico forble spanske kolonier og fikk sin selvstendighet først i 1898 da Spania tapte den spansk-amerikanske krigen mot USA. USA gjorde inngrep også i Nicaragua og på Haiti, hvilket ga landet dårlig rykte i det spansktalende Mellomamerika. Etter første verdenskrig ble USA verdens ledende politiske og økonomiske makt. Canada oppnådde full selvstendighet i 1931.
|ILes mer om landenes historie i de beskrivende tekster som finnes til de respektive land.|N
Så godt som samtlige amerikanske stater kjempet på USA´s side i den andre verdenskrigen. Motsetningsforholdet til Sovjetunionen bestemte deres politiske forhold. Den "kalde krigen" nådde sin kulminasjon når Sovjet plasserte ut kjernevåpen på Cuba, men redselen for en krig med kjernevåpen resulterte i at disse våpnene ble tatt tilbake.
Gjennom de senere år har USA fortsatt å intervenere i de mellomamerikanske statenes interne anliggender som for eksempel Grenada i 1983, Panama 1989 og Haiti i 1994. De fleste av disse aksjoner har skjedd innenfor rammen for samarbeidet mellom alle de amerikanske statene innen organisasjonen OAS.
@
G
Sydamerika
Den første som mer offentlig fortalte om det nylig oppdagete kontinentet "Den nye verden" var Amerigo Vespucci og til hans ære fikk kontinentet sitt navn etter hans fornavn.
Sydamerikas |Bgrenser|N er helt naturlige, bortsett fra den 45 km smale landremsen Panamaneset mot Mellomamerika. |BFlateinnholdet|N er 17,8 km² og det er omkring 7500 km fra det nordligste punktet til Cap Horn aller lengst i sør. Fra det vestligste til det østligste punkt er det omtrent 5100 km.
|BLandskapstyper:|N Fjellkjeden Andes (eller Kordillerene) løper langs hele den sydamerikanske kysten mot Stillehavet og den høyeste toppen her er Aconcagua, som når 7010 m.o.h. Øst for denne fjellkjeden brer det seg et vekslende landskap: Guyanas og Brasils fjellmassiver og høyfjellsplatåer, det patagoniske høylandet og mellom disse - de gigantiske lavlandene rundt Amazonfloden, den elva i verden som fører mest vann - og elvene Paraguay-Paraná og Orinoco, som alle flyter ut i Atlanteren.
|BKlimaet|N er tropisk varmt over størstedelen av kontinentet foruten i Patagonia og i høyere strøk av Andesfjellene der det er temperert. Største delen av kontinentet får rikelig med nedbør, det er bare Stillehavskysten som har lav nedbør. Atacama-ørkenen er den plass på jorda som har lavest middelnedbør.
Området rundt Amazonfloden er dekket av jordas største regnskoger, men den er truet av uvettig skogshogst og skogbranner. I sør finner man store gresstepper (Pampas), tørrskog og store områder dyrket jord. I nord og i Brasils fjellområder er det for det meste fuktig savanne. Dyrelivet er rikt og her finnes flere unike arter: tapirer, lamaer, unike store slanger og aper.
|BBefolkningen|N består for den største delen av røde indianere som snakker en mengde ulike språk. Politikk og økonomi domineres av etterkommere til europeiske innvandrere som kalles creoler, og av mestiser (etterkommere til både europeere og indianere). Spansk er offisiellt språk i alle sydamerikanske land utenom Brasil der det er portugisisk. Den romersk katolske kirken er det eneste religiøse samfunn av betydning. Befolkningen utgjør knapt 300 millioner mennesker hvorav omtrent halvparten bor i Brasil. Kontinentet har forholdsvis lav befolkningstetthet. Den er høy bare i deler av det colombianske høylandet og rundt en del store kystbyer (som for eksempel São Paulo med 10 millioner innbyggere).
Jordbruk dominerer kontinentets |Bøkonomi|N, men industrialiseringen er på god veg. Brasil er verdens største produsent av kaffe og sisalhamp. Andre viktige avlinger er kakao, sukker, soya og citrusfrukter. Husdyrhold økar i betydning, men fremdeles er narkotika av ulike slag den viktigste eksportartikkel for mange land. Av mineralforekomster er det blant annet sølv, kopper og tinn. Brasil er en av jordas ledende produsenter av jern og stål. Andre viktige industriprodukter er maskiner, metallprodukter og klær.
|BHistorie:|N De første bosetningene i Sydamerika skjedde før 12000 f.kr. Fast jordbruk begynte i Peru omkring 4000 f.Kr. og keramikk ble brukt i Colombia fra 3000-tallet f.Kr. De første steinhus ble bygd i løpet av det første årtusen f.Kr. og på denne tiden ble de første tempelpyramidene bygget av soltørket leire. De største som målte 800 ganger 400 meter ved foten og var 35 meter høye ble bygd i en senere periode. Det er forbausende at hverken hjulet eller plogen var kjendt i Sydamerika før Columbus ankomst.
Inca-folket var opprinnelig en klan blandt Quechua-indianerne som bodde blandt platåene i det sydlige Peru. De ble senere regjerende klasse i Inca-imperiet som ble grunnlagt på 1100-tallet e.Kr. Herskerne ble dyrket som guder og deres imperium strakte seg fra Ecuador gjennom Peru og Bolivia til nordre Chile. Imperiet ble basert på maisdyrking ved hjelp av kunstig vanning og dette var de største samfunnsmessige byggverk blant de sydamerikanske indianerne. Makten ble opprettholdt ved hjelp av et nettverk av brede militære veier, hvorav en del er bevart ennå idag. Inca-indianerne hadde ikke noe skriftspråk, men formidlet "skrivtlige" medelelser ved hjelp av tråder med knuter på.
Like etter at Columbus hadde gått i land på Bahamasøyene begynte spanjolene å erobre og kolonisere Sydamerika. Pizarro erobret Peru med en liten armé og grunnla Lima i 1535. Før 1539 var Colombias høyland erobret og noen år senere hele den sydlige delen av kontinentet. Visekongedømmet Peru under Spania ble dannet i 1543. Spanjolenes motiv for disse erobringstokt var for å finne det berømte landet laget av gull: El Dorade.
Portugal agerte også kolonimakt ettersom paven hadde delt opp den "Nye Verden" mellom disse to katolske landene. Cabral erobret Brasil omkring år 1500 og en storstilt plantasjedyrking startet. Engelskmenn, hollendere og franskmenn erobret mindre områder i den nordøstre delen (Guyana).
Overklassen i kolonisamfunnet bestod av etterkommere av innvandrede landeiere, massene bestod av innfødte, som ble frie innbyggere da indianerslaveri ble forbudt. Da (på begynnelsen av 1600-tallet) startet i stedet en masseimport av slaver fra Afrika.
På 1700-tallet ble visekongedømmet Peru delt i Ny Granada (som omfattet Colombia, Ecuador og Venezuela), Rio de la Plata (som bestod av Bolivia, Argentina, Uruguay og Paraguay), og i Chile. Da Spanias konge ble avsatt av Napoleon ble koloniene uten regjering og dette gav dem anledning til å skape administrasjon og autoritet. Dette ble grobunnen for den frihetskamp som til slutt førte fram til selvstendighet, og en rekke nye republikker ble skapt. Brasil erklærte seg selvstendig fra Portugal i 1822, og siden 1830 har de sydamerikanske land hatt omtrent de samme grenser som idag.
Tross mange revolusjoner og borgerkriger skjedde det en rask økonomisk utvikling i Sydamerika. Dette førte til en masseimmigrasjon fra først og fremst Spania og Italia. Utviklingen ble stoppet av den verdensomspennende depresjonen som begynte i 1929. De fallende råvarepriser på verdensmarkedet rammet Sydamerika hardt og førte til massearbeidsløshet og innflytting til byene. Mange diktaturer oppstod i denne perioden. De aller fleste landene i Sydamerika støttet USA under den andre verdenskrig. En samarbeidsorganisasjon for alle stater i Nord- og Sydamerika (Organization of American States, OAS), ble dannet i Bogota i 1948. Militæregimer har hersket i mange av landene i etterkrigstiden, men i flere land har demokratiet blitt gjennomrettet i løpet av de senere årene.
Den eneste gjenværende kolonien i Sydamerika er Fransk Guyana. Her er blandt annet basen der den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) skyter opp sine satellitter.
@
H
Antarktis
Antarktis er området rundt Sydpolen. Det er også denne beliggenheten som har gitt kontinentet navn, det greske ordet anti betyr mot eller imot. Området rundt Nordpolen kalles Arktis og så fikk området rundt Sydpolen navnet Antarktis.
Antarktis |Bgrenser|N er naturlige, hele kontintentet er omgitt av hav.
|BFlateinnhold|N for Antarktis er 14,1 millioner km². Dette inkluderer den del av innlandsisen som stikker ut i havet, og så godt som hele kontinentet befinner seg syd for den sydlige polarsirkelen.
|BLandskapet|N er for det aller meste dekket av et sammenhengende isdekke med en største tykkelse på fire kilometer. Dette isdekke er jordas største reservoar av ferskvann. Bare noen få korte kyststrekninger og enkelte fjelltopper er synlige over isdekket.
|BKlimaet|N i Antarktis er definitivt og ugjestmildt: Middeltemperaturen om sommeren er -28°C og om vinteren kan temperaturen krype ned mot -50°C i de aller kaldeste sentrale delene. Langs kystene råder ofte kalde stormer, mens det er betydelig lunere i de indre delene.
I Antarktis finnes bare et fåtall |Bdyr og planter|N. De mest kjente dyrene er selvfølgelig pingvinene.
De eneste |B"innbyggerne"|N i Antarktis er vitenskapsmenn fra alle verdenshjørner som arbeider på 36 ulike vitenskapelige stasjoner spredd over hele kontinentet. Størst er den amerikanska stasjonen McMurdo der 1800 vitenskapsmenn arbeider hver sommer.
Til tross for at Antarktis ikke har, eller har hatt, noen bofast befolkning har den en spennende |Bhistorie|N. James Cook var den første som krysset den sydlige polarsirkelen i 1773. Palmer var den første som gikk i land på kontinentet. Det gjorde han i 1820 på Graham halvøya. Kappløpet om hvem som skulle bli den første til å besøke Sydpolen startet noen decennier senere. Nordmannen Amundsen ble først til polpunktet i desember 1911 og bare noen uker senere ankom engelskmannen Scott. Siden da har mange nasjoner gjort krav på deler av Antarktis, og en del av disse krav overlapper hverandre. Det ble undertegnet en overenskomst om Antarktis i 1959, mellom alle landene med interesser i Antarktis. Hovedformålet var å redde den følsomme floraen og faunaen, men avtalen innebar også at alle krav om land ble lagt på is. Overenskomsten ble utvidet i 1991 med forbud for all mineralutvinning på Antarktis fram til år 2041. Og i 1994 kom et forbud mot hvalfangst i havet rundt Antarktis.
@
I
Mellomamerika er geografisk en del av Nordamerika. Les beskrivelsen av det kontinentet.
@
J
Midtøsten er en del av Asia. Les altså beskrivelsen av den verdensdelen.
